Redaksjonen Kompetanseforbundet deltok i utdannings- og forskningskomiteens, samt kommunal- og forvaltningskomiteens høringer på statsbudsjettet for 2023. Her ble forslag om styrket arbeidslivsrettet kompetanseheving og bedre integrering fremmet.
Under høringen trakk generalsekretær Kent Gudmundsen frem behovet for å satse på kompetansetiltak i arbeidslivet, særlig nå som mange opplever en krevende tid og hvor fremtiden er usikker. Selv med lav arbeidsledighet, står fortsatt mange utenfor arbeidslivet. Med internasjonal uro, samtidig som grønt skifte og teknologisk utvikling skal gå sin gang stiller dette nye krav til hver av oss. Sjelden har det derfor vært viktigere å investere i den enkelte arbeidstaker med etter- og videreutdanning, og kompetanseheving som gir en vei inn i arbeidslivet.
Gudmundsen viste til statistikk hvor nyutdannede utgjør årlig 3% påfyll i arbeidsstyrken. Selv etter 10 år vil 70 % ha mer enn 10 år fravær fra utdanning.
– For 10 år siden visste vi knapt hva Tesla var, og de første iPhonene hadde bare vært ute på markedet i noen få år. Skal vi lykkes med et inkluderende arbeidsliv må Stortinget legge nødvendig kraft bak kompetanseheving på arbeidsplassen, sa Gudmundsen under høringen.
Gudmundsen fremhevet at Kompetanseforbundet og de man representerer er et målrettet verktøy for nettopp denne oppgaven og har tilnærmet hele det organiserte arbeidslivet i våre rekker, sammen med en unik fleksibilitet.
Komiteens medlemmer ble anmodet om å øke kapittel 254, post 70 med 10 millioner og opprette en ny post 71 på 20 millioner som ramme for målrettet etterutdanning i arbeidslivet.
Styreleder Tove Johansen trekke i tillegg frem aktiviteten man har innen inkludering. I tillegg til norskopplæringsordningen under AID, leveres betydelig aktivitet under Kompetansepluss arbeid. Johansen fremmet derfor et ønske om en reversering av det foreslåtte nedtrekket på 40 millioner kroner i Kompetansepluss arbeid. Hun pekte på at tilbud innen grunnleggende ferdigheter ofte er avgjørende for deltakere med svak tilknytning til arbeidslivet.
Johansen løftet også frem bransjeprogrammene som hun mente må styrkes. Fremfor å fase ut enkelte bransjeprogram, burde frigjorte ressurser åpne for nye bransjer. Hun påpekte også at pandemien hadde svekket erfaringsgrunnlaget og at tiden derfor ikke var inne for kutt når arbeidslivet selv mener dette har fungert godt.
Johansen leverte også ros til budsjettforslaget og løftet frem økningen på 500 nye fagskoleplasser. Hun understreket samtidig at behovet er enda større.
I kommunal- og forvaltningskomiteen fikk særlig integreringsspørsmålene fokus. Gudmundsen trakk frem at krigen i Ukraina har medført økt behov for språkopplæring, men at det også generelt er behov for økt kapasitet for å følge opp den enkelte med opphold i Norge. Arbeidsinnvandring er en del av dette.
Gudmundsen roste økningen i norskopplæringsordningen og generelt den økte satsingen på integrering i budsjettet, men trakk samtidig frem at norskopplæringsordningen er populær og har ventelister. Tilstrekkelig kapasitet på dette feltet vil derfor være helt avgjørende for å sikre god integrering og for å få de med opphold ut i meningsfylt arbeid og aktivitet i samfunnet.
Gudmundsen anmodet derfor at norskopplæringsordningen styrkes ytterligere og at kapittel 672, post 60 i AIDs budsjettproposisjon økes med 10 millioner.
