Redaksjonen Kompetanseforbundet har nå levert vårt høringsinnspill til nytt system for etter- og videreutdanning i oppvekstsektoren. Her foreslås opphevingen av partnerskapsmonopolet og inkludering av yrkesfaglig høyere utdanning på en systematisk måte i EVU-tilbudet – slik at hele laget rundt barna styrkes.
Partnerskapsmonopolet må oppheves
I NOU 2022:13 Med videre betydning – et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole, tar utvalget opp en rekke viktige og sentrale problemstillinger. Det legges frem forslag til forbedringer innen etter- og videreutdanningstilbudene i oppvekstsektoren, og hvor et sentralt premiss for den regionale og lokale oppfølgingen imidlertid hviler på et partnerskap hvor UH-sektor lokalt/regionalt, sammen med statsforvalter og berørte kommuner inngår som forvaltere av ordningen med tilhørende midler. Dette skaper en monopolsituasjon hvor de eneste som kan levere tilbud om kompetanseheving er fra de regionale universitets- og høgskolene. All den tid laget rundt eleven inkluderer også faggrupper innen yrkesfaglig høyere utdanning, mener Kompetanseforbundet det er på tide å utvide aktørbildet slik at kommunene som bestillere ut i regionene kan skreddersy tilbudsbehovet gjennom flere tilbydere. Modellen for partnerskap bør åpne opp for fagskoler og studieforbund, slik at tilbudene fra denne delen av utdanningssektoren kan bidra til kompetansehevingen, om kommunene, de lokale lederne og ansatte mener det. Dette vil skape en dynamikk som fremmer kvalitet og fokus på innhold. Behovene for arbeidstakere og kommunene som skole- og barnehageeiere bør stå i fokus, ikke systemet.
Laget rundt barnet og eleven
Behovet for mer systematisk kompetanseheving av hele laget rundt barna og elevene i oppvekstsektoren blir viktig for å ta ut potensialet i arbeidsstyrken for sektoren. Her har vi en del å gå på i Norge.
Vi trekker frem i høringen at den enkelte ansattes kompetanse kommer først i bruk og blir satt i system i daglig praksis når lederen har en god forståelse for hva de ulike utdanningsgruppene og -nivåene innebærer. Vi mener derfor det er viktig å sette fokus på hva hver ansatt allerede har av kompetanse, og hva man ønsker å oppnå ved å sende ansatte på kurs eller inn i studieløp. Vi ser gjennom våre tilbud at en rekke fagskolestudenter ikke blir tildelt roller hvor man får benytte seg av nyervervet kunnskap etter fullført fagskolegrad. Fagskolestudier er fortsatt noe ukjent innen oppvekstsektoren, og dermed kan det se ut til at studentene oppnår lite anerkjennelse ved endt studie. Vi skulle gjerne sett at dette var et sterkere løftet frem i NOU’en da samfunnet er best tjent med studier som er bygget ut fra riktig nivå og kompetansebehov for sektoren.
Vi vil også påpeke at man med ulike yrkesgrupper, erfaring og utdannelsesbakgrunn har et stort behov for systematisk etterutdanning i kompetanseutviklingen. Å ha felles referanserammer med tanke på kompetanse vil føre til at arbeidet med kvalitetsutvikling for sektoren får et bedre og bredere nedslagsfelt enn når det bare er utdannende lærere som innehar kompetansen. Systematiske ordninger der fagskoler innen oppvekstfag og etterutdanning innføres for de med mindre fagspesifikk kompetanse vil være sentralt for fremtiden for å styrke laget rundt barnet.
Vi ser at høyere yrkesfaglig utdanning blir nevnt i flere anledninger, og da spesielt inn mot kompetanseheving av barne- og ungdomsarbeideren. Det vises til viktigheten av gode kompetansenettverk mellom barnehager, skoler, høyskoler og universitet, og det løftes frem at utvalget har definert fagskoler til å være tilbydere av kompetanseutvikling på samme måte som høyskoler og universitet. Vi skulle da gjerne sett at høyere yrkesfaglig utdanning ble en naturlig del av kompetansenettverkene der dette er relevant. Dette tror vi kunne være en viktig del av bevisstgjøringen og en systematisk oppfølging hvor en rekke ledere ved barnehager og skoler ikke har den komplette oversikt over sine ansattes kompetanse, og dermed heller ikke får benyttet denne til det beste for arbeidsplassen. Ved å innlemme fagskoler i nettverk hvor kompetanseheving i sektoren skal diskuteres, kan fagskolene være sterkere pådrivere til å utvikle kortere løp knyttet til uttalte behov for fagarbeidere og ansatte med lang arbeidserfaring. Dette mener vi vil være viktige elementer inn mot et helhetlig system for alle ansatte i denne sektoren.
