Redaksjonen Fredag 24.mars ble regjeringens lenge varslede Utsynsmelding lagt frem av høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe. I meldingen legges det frem en oversikt over fremtidige utfordringer, og noen forslag til tiltak hvor blant annet finansieringssystemet i UH-sektoren legges om.
I meldingen trekker regjeringen frem at vi blir relativt færre mennesker i arbeidsfør alder etter hvert som befolkningen blir eldre og ungdomskullene blir mindre. Denne utviklingen har vært kjent lenge og begynner nå å få merkbare effekter. Dersom folk skal få reallønnsvekst framover, må arbeidslivet i Norge være høyproduktivt. Meldinga legger derfor føringer for at det satses på kompetanse som bidrar til dette og at grunnutdanninger og utdanningssystemet alene ikke kan løse dette. Her trekkes frem systematisk kompetanseheving på arbeidsplassen som et viktig tiltak for å møte omstilling og nye behov for kompetanse som følge av grønn omstilling og økt digitalisering.
Av konkrete forslag for å støtte opp under dette i hele bredden, kommer det frem at meldingen imidlertid har noen svakheter. De konkrete tiltakene som legges frem handler først og fremst om omleggingen av Universitets- og høgskolesektorens finansieringsmodell.
Statsråd Borten Moe understreker at man fortsatt vil satse på høyere yrkesfaglig utdaning og kompetanseheving rettet inn mot arbeidslivets behov. Samtidig kommer det frem i meldingen at det ikke er særlig mye nytt innen høyere yrkesfaglig utdanning og eller signaler om nye tiltak som understøtter økt satsing på læring i arbeidslivet. Mye tyder på at disse tiltakene følges først opp i den varslede stortingsmeldingen om fagskolene og den kommende kompetansereformen.
For øvrig varsles det i meldingen at man vil vurdere å vektlegge samfunnets behov for kompetanse i dimensjoneringen av videregående opplæring. Blant annet for å bidra til et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for å ha gode velferdstjenester i hele landet og for å gjennomføre det grønne skiftet. Meldingen understreker at det må bli enklere for folk å få tilgang til fleksibel utdanning gjennom livet og i hele landet, og vi må få til mer læring i arbeidslivet.
Fra meldingen pekes det på følgende tiltak:
- Endringer i finansieringssystemet i UH-sektoren og endring i egenbetalingsforskriften som til sammen vil gjøre det mer attraktivt for UH-institusjonene å tilby fleksibel utdanning.
- Fortsatt satsing på fleksible og desentraliserte utdanningstilbud og studiesentre.
- Fortsatt satsing på fagskolene slik at flere fagarbeidere får mulighet til å oppdatere seg.
- Endringer i Lånekassens ordninger slik at det man kan få studielån til korte utdanninger
- En kompetansereform utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet som skal bidra til mer læring i arbeidslivet
- Kvalifisere arbeidskraftreserven: Regjeringen vil satse på kompetanse for å få flere inn i arbeid. Voksne med lav utdanning står oftere utenfor arbeidslivet enn andre. Mange har også ulike helseproblemer. Regjeringen vil kvalifisere flere gjennom å:
- videreutvikle det tverretatlige samarbeidet med et tettere samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV slik at flere kan få mulighet til å fullføre et fag- eller svennebrev.
- gjøre utdanningssystemet fleksibelt nok slik at det kan benyttes av voksne i ulike livssituasjoner, som NAVs brukere.
Nå sendes meldingen over til Stortinget for videre behandling og det ventes at utdannings- og forskningskomiteen vil levere sin innstilling og Stortinget fatter sine vedtak innen sommeren 2023.
