Redaksjonen Under Arendalsukas første dag, ble nyheten Kompetansekompasset lansert på GRID-scenen hos Altinget. Undersøkelsen ble presentert av Fafo og har vært utarbeidet på oppdrag fra Kompetanseforbundet, sammen med forbundene i LO, Akademikerne, Unio, YS, samt frittstående NITO og Norges farmaceutiske forbund.
Undersøkelsen er første gang den store bredden av arbeidstakersiden går sammen om å kartlegge etter- og videreutdanning i arbeidslivet. Undersøkelsen bringer noe nytt inn i den kompetansepolitiske debatten hvor man nå ikke spør bedriftsledere, men ønsker å se kompetansebehov og utfordringer fra arbeidstakernes side gjennom de tillitsvalgte. Slik sett speiler denne undersøkelsen NHOs Kompetansebarometer og bidrar til å gi oss et mer helhetlig utfordringsbilde når virkemidler og kompetansepolitikken skal utformes.
Under arrangementet i Arendal hvor rapporten ble lansert, presenterte FAFO funnene fra undersøkelsen og deretter ble det en kommentarrunde og diskusjon rundt funnene med et panel bestående av LO representert ved Arvid Ellingsen, Akademikerne representert ved Lise Randeberg, Fafo representert fra Torgeir Nyen og stortingsrepresentant og medlem av utdannings- og forskningskomiteen Lise Selnes (Ap). Panelrunden ble ledet av generalsekretær i Kompetanseforbundet, Kent Gudmundsen og her utfordret man på hva funnene vil ha og si for satsingen på kompetanseheving i arbeidslivet og den varslede kompetansereformen.
Du kan se opptak av arrangementet på vår Youtube-kanal som er bygd inn her:
Funn i rapporten
Rapporten kartlegger kompetanseutvikling slik dette framstår fra tillitsvalgtes ståsted. De tillitsvalgte representerer et bredt spekter av arbeidsplasser, både når det gjelder sektor, næring og de ansattes utdanningsnivå og utdanningstype.
Undersøkelsen har 5107 respondenter fra hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne, i tillegg til de frittstående forbundene NITO og Norges Farmaceutiske forening. Et viktig tema i rapporten er arbeidstakeres vilkår for å delta i kompetanseutvikling.
Behov for kompetanseløft
Undersøkelsen avdekker et klart behov for et kompetanseløft i det norske arbeidslivet. En av fem tillitsvalgte opplever det som et problem at de ansatte mangler kompetansen for å gjøre jobben sin på en god måte.
Arbeidsgivers tilrettelegging er utilstrekkelig
Tre av ti tillitsvalgte opplever at det i liten grad er lagt til rette for å utvikle kompetansen til de ansatte som hen er tillitsvalgt for på sin arbeidsplass. Dette er en oppfatning som finnes på tvers av arbeidslivet, selv om den er sterkere noen steder, som i helseforetakene. Selv om det er enda flere som mener at det faktisk legges til rette, må dette anses som en ganske høy grad av misnøye med læringsmulighetene for de ansatte som den tillitsvalgte representerer.
Lav læringsmotivasjon blant arbeidstakere eller dårlige muligheter?
Bare 10 prosent mener at det i stor grad er en hindring at ansatte selv ikke opplever behov for mer kompetanse. Til sammenligning oppgir over 40 prosent av de tillitsvalgte at høyt arbeidspress hindrer deltakelse i kompetanseutvikling i stor grad, og en av tre oppgir at manglende økonomisk tilrettelegging fra arbeidsgiver i stor grad er en barriere for deltakelse. Eksterne barrierer er dermed langt viktigere enn personlige barrierer, slik tillitsvalgte ser det. Der tillitsvalgte oppgir at manglende kompetanse er et problem, er både høyt arbeidspress og manglende økonomisk tilrettelegging i langt større grad en barriere for deltakelse. Dette kan framstå som et paradoks: Desto større behovet for kompetanseutvikling er, desto vanskeligere er det å få til.
Stor interesse for kompetanseutvikling på arbeidsplassen
Tillitsvalgte rapporterer samtidig en betydelig interesse for kompetanseutvikling blant sine ansattgrupper, men interessen varierer etter type opplæringstiltak. Nærmere 80 prosent av de tillitsvalgte oppgir at deres ansattgrupper er interessert i kurs og seminarer på arbeidsplassen, og nærmere halvparten oppgir interesse for kurs utenfor arbeidsplassen. Dette kan henge sammen med at deltakelse i denne typen tiltak er mer praktisk gjennomførbart. Men det kan også forklares av at det er slike tiltak som i størst grad oppleves som relevante av de ansatte selv.
De tillitsvalgte er i liten grad involvert i kompetansediskusjoner
Tillitsvalgte opplever selv at de i ganske liten grad involveres i kompetansekartlegginger på arbeidsplassen. Bare to av ti har i svært eller ganske stor grad vært involverte. De involveres enda mindre i beslutninger om hvilke personer eller grupper som skal delta i kompetanseutviklingstiltak. Bare en av ti har i svært eller ganske stor grad vært involvert i slike tiltak.
Potensial for bedre kompetanseutvikling på arbeidsplassen
Arbeidsplassen utgjør en nøkkelarena for læring i arbeidslivet, og tillitsvalgte kan spille en sentral rolle for å styrke arbeidet med – og dialogen om – kompetanseutvikling på den enkelte arbeidsplass. Så lenge det er ønskelig med sterkere involvering av tillitsvalgte i kompetanseutviklingsarbeid, er dette noe som bør inkluderes i tillitsvalgtopplæringen. Gjennom rapporten identifiserer vi et kunnskapsbehov som består i å kartlegge hindringer for deltakelse, og et behov for økt involvering av tillitsvalgte for bedre å kunne legge til rette for kompetanseutvikling av de ansatte i tråd med virksomhetens kompetansebehov.
Forbundene som her deltatt er;
Forbundene i LO gjennom tillitsvalgtpanelet, herunder Arbeiderbevegelsens Presseforbund, Creo – LOs kunstnerforbund, Dramatikerforbundet, EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Fellesforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), Forfatterforbundet, Handel og Kontor i Norge (HK), Industri Energi & Forbundet for Ledelse og Teknikk (IE&FLT), Norges Offisers- og Spesialistforbund (NOF), Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Norsk Flygerforbund, Norsk Jernbaneforbund (NJF), Norsk Lokomotivførerforbund (NLF), Norsk Manuellterapeutforening (NMF), Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Norsk Sjømannsforbund (NSF), Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF), Norsk Tjenestemannslag (NTL), Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO), Skolenes Landsforbund (SL).
Unio med Akademikerforbundet, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Radiografforbund, Politiets Fellesforbund, Presteforeningen og Utdanningsforbundet.
Akadmikerne med Arkitektenes fagforbund, Econa, Juristforbundet, Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, Norsk psykologforening, og Samfunnsviterne.
YS med Delta og Parat. Samt de frittstående forbundene Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) og Norges farmaceutiske forening.
Forbundene over representerer tett på 80% av alle fagorganiserte i Norge.
Undersøkelsen kan leses i sin helhet nedenfor og lastes ned gjennom lenken.
