Redaksjonen Fredag 14.mars ble den lenge varslede fagskolemeldingen lagt frem av regjeringen. I meldingen fremmes en rekke forslag til endringer som har vært etterlyst av fagskolesektoren. Særlig var forslag om åpning av kvalifikasjonsrammeverket en viktig og gledelig nyhet.
I stortingsmeldingen som nå skal behandles i Stortinget, åpnes det for at fagskoler kan tilby høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 og 7. Dette vil være utdanninger som tilsvarer bachelor- og masternivå, men med et praktisk og erfaringsbasert preg i en egen søyle i kvalifikasjonsrammeverket. Målet til regjeringen er at dette grepet vil åpne opp for flere utdanninger tilpasset kompetansebehovene i arbeidslivet og bidra til at studenter får flere karrieremuligheter og mulighet til å spesialisere seg videre gjennom hele yrkeslivet. Statsråd Sigrun Aasland understreker at denne satsingen vil plassere flere hender og flere hoder på rett sted til rett tid, og hun mener at tiltaket styrker den yrkesfaglige søylen i det norske utdanningssystemet.
Tiltaket har allerede fått bred støtte fra fagskoleorganisasjoner, studenter og politiske partier. Disse fremhever at den nye ordningen vil gi en etterlengtet anerkjennelse av den kompetansen studentene besitter, og at den kan bidra til økt samarbeid mellom utdanningssektoren og arbeidslivet.
I tillegg innebærer meldingen en økning i finansieringen for fagskolene. Økte satser for resultatbasert uttelling gjør at tilskuddet per fagskolestudent skal øke allerede fra 2024/2025 med 14 prosent og medfører økte utbetalinger fra 2027. Det skal også innføres større økonomisk frihet gjennom overgang til rammetildelinger, slik at skolene får bedre mulighet til å tilpasse utdanningstilbudene til endrede behov i arbeidsmarkedet. Enkelte fagforbund har likevel uttrykt bekymring for at den nye modellen ikke sikrer tilstrekkelig og forutsigbar grunnfinansiering, noe som kan medføre høyere kostnader for studentene og arbeidstakere.
Videre peker meldingen på utfordringer knyttet til fylkeskommunenes rolle i finansieringen, spesielt siden de i dag både tildeler midler og eier de offentlige fagskolene. Flere i sektoren har etterlyst en mer enhetlig tilnærming til tildelingskriterier på tvers av regionene – spesielt siden mange fagskoler har fagskolestudenter fra ulike deler av landet.
Flere har uttrykt skuffelse over at regjeringen kun varsler en utredning av muligheten for kobling av studiepoengene mot det europeiske poengsystemet ECTS. Denne koblingen er nødvendig for en styrket internasjonalisering av utdanningene.
Det var gledelig at anerkjennelsen av studiebelastningen i fagskolesektoren fikk betegnelsen studiepoeng sist Stortinget behandlet forrige regjerings stortingsmelding om fagskolesektoren, men nå er tiden inne for at dette også gjelder ut mot Europa med kobling mot ECTS.
Cathrine Westmork, leder i Kompetanseforbundets fagskoleråd og medlem av Nasjonalt fagskoleråd.
Westmork trekker også frem at 13 andre europeiske land allerede har kvalifikasjonsrammeverk og kobling mot ECTS på plass. Det forventes derfor at dette følges videre opp i Stortinget når meldingen behandles der.
Westmork er ellers fornøyd med at fagskolemeldingen styrker fagskolenes posisjon i utdanningssystemet. De foreslåtte endringene gjør at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilby et mer fullverdig og praktisk rettet utdanningstilbud – bedre tilpasset fremtidens arbeidsmarked. Dette skal bidra til en bærekraftig kompetansebygging som er essensiell for omstillingen til et grønt og digitalt samfunn, samtidig som den gir studentene en reell mulighet til å utvikle og anerkjenne sin yrkesfaglige kompetanse.
Fagskolerådet til Kompetanseforbundet skal nå jobbe sammen med styret og generalsekretær Kent Gudmundsen i å lage et høringsinnspill til den kommende behandlingen i Stortinget.
